lørdag 30. desember 2023

Årsoppsummering

 Dette innlegget er en liten oppsummering av film jeg satt ekstra pris på i år- med småbarn, og nede for telling med barnehagebasiller uten å overdrive 1/3 av året- og generelt lavere kulturell kapital, har vi allikevel klart å svelge unna noen perler i år også. Ingenting er så deilig som kultur som kun krever åpne øyne, etpar timer og en rumpe å sitte på.


Cinemateket! Først og fremst, elsker jeg denne kinoen. Den har en tendens til å vise gamle og sære og veldig gode filmer, og til skarve 60 kr (hvis man er medlem, 90 kr hvis ikke, og man er da medlem!) kan man nyte i helt nye lokaler (hurra) gjerne med et glass vin (det er altså ikke bare for pensjonistene på Gimle, men også nerdene på 30-50 år)





I år stakk spesialvisningene av the wicker man, Lakki og heksene fra den forstenede skog av med seieren som årets kinohøydepunkt. Jeg simpelthen elsker initiativene for visning av kultklassikere og enkelte ganger de ekstra tiltakene for å dykke litt videre ned i materien med besøk av regissør og medvirkende skuespillere som snakker litt om filmen. rett og slett storkoselig og utrolig kult. Jeg slapper aldri så mye av som når jeg er tvungen til å sitte stille i en kinosal og nyte. 


The wicker man;(1973)

Takk til initiativet Forstyrret filmsalong- sjekk ut gruppen på Facebook! denne filmen hadde jeg en veldig lang oppvarming til med soundtracket som ble spilt i mange uker før jeg endelig så filmen i august. (Sjekk ut soundtracket på Spotify!) For en som liker folk- musikk og folk- horror og mørk humor var dette en gave jeg koste meg stort med, og som definitivt må sees igjen.


Lakki- gutten som kunne fly (1992)

Denne filmen er wam og vennerøds høyst budsjetterte film. Det er også en av deres aller beste. Det skulle være en ungdomsfilm, men den er muligens litt for mørk for det. Den er mer symbolistisk og drømmeaktig enn samtlige av de andre filmene de har laget-  samtidig som den har den rå og dramatiske kvaliteten filmene til wam og vennerød har en tendens til å ha. Det er mye fine bilder i denne filmen- og spesielt en scene hvor hovedpersonen klatrer opp på et tak- er spesielt vakker med en himmel- som viste seg å være håndmalt. (Fun fact altså, det var umulig å se i filmen) Ikke verst! Tusen takk til podkast taakeprat for intitiav til visning av filmen. (Også verdt å sjekke ut podkasten på generelt grunnlag- behagelig dypdykk i forskjellige kult-personligheter eller rare historiske fenomener)

Etter symbolikken i filmen med en svart ravn som gikk igjen, ble jeg inspirert til en liten pennetegning ;



Heksene fra den forstenede skog (1976)

Forstyrret filmsalong nok en gang- Denne filmen overrasket også positivt. Å se Oslo på 70- tallet med en gjengivelse av hvordan en heksekult sannsynlivis ville levd da- er rett og slett ubetalelig. Filmen undersøker mye interessant, og eneste negative er at den føltes alt for kort. Denne har aldri blitt utgitt på dvd, men blir sannsynlivis gitt ut for første gang med intiativ fra Norske filmklassikere, som er crowdfunding for å ta vare på den norske film-kulturarven.sjekk siden på Facebook, eller bidra.no- norske filmklassikere. Nydelig!

Så til tre filmer som jeg har sett i mitt behagelige hjem, eller på min nest- favorittkino-Vega kino. Jeg merker meg at liker å gå på kino, siden jeg har fått favoritter- og jeg går gjerne alene- uansett- disse tre overlevde min gullfiskteflonhukommelse- en ikke så liten bragd, det altså- og som noe som er verdt å anbefale videre. 


Beau is afraid (2023)

For en film! Denne ble jeg invitert med på av min venn Thor, som også anmelder og podkaster for filmmagasinet- anbefales;) 

Denne filmen begynner med et maratonskudd, og en koreografi av skrekk og mørk humorsekvens  i begynnelsen som virkelig er noe av det beste jeg har sett.  Videre er filmen en utforskning av alt som kan gå galt, som gjør det- og rett og slett ekstremt unik og bisarr.  

Pearl. (2022)

Denne filmen er i kategorien drama/horror, tenk deg galskap på linje med ondskapens hotell, i kvinneversjon. Hovedrollen spilles av Mia Goth, og for en rolle hun gjør! Fine farger og bilder også- pluss pluss. 


Interstellar (2014)

Dette er en av min samboer sine favoritter- som jeg har nektet å se i årevis, siden jeg ikke alltid elsker tanken på i-verdensrom-filmer. Men denne satte virkelig spikeren på hodet.  Hvis du ønsker å leve deg inn i den ekstreme ensomheten og fjernheten romfart kan by på, sånn på ordentlig- velkommen til denne filmen. Nå er kanskje ikke det en koselig følelse, men det er en følelse, voldsomt godt gjengitt- og det er absolutt interessant. Og så blir man så glad for at man ikke er romfarer og kanskje sitter i sin digge sofa på jorden. Hurra!
















lørdag 16. desember 2023

Tilbake

 Jeg er tilbake! Etter en bitteliten kunstpause på 12 år tenkte jeg begynne blogge litt igjen om ymse prosjekt, fascinasjon og dill. 

Begynner med å poste to bilder jeg fullførte i år. Etter en del linjearbeid har jeg lyst til å utforske lys og skygge i mer landskaps-og-natur-form. Dette er forsøk på A3- ark med vannfarger, men tenker det blir spennende å forsøke olje og akryl også. Jeg har også et prosjekt om å fullføre en del bilder som er kun linjer, så det blir nok passe variert. 

Dette lyset på bildet nederst (minus spøkelset) er spesielt for sen høst, og tror jeg må gjøre meg flere forsøk på akkurat dette. 

fredag 23. september 2011

Liker



















Denne kunstneren har jeg ikke visst navnet på noensinne(signaturen hans er å skimte på mange av bildene, men å lese hva som står der er en annen sak). Bildene var lagret på den gamle harddisken min, fra jeg var 14. Jeg tror kustneren er en mann, så jeg sier han; Han har en litt ukomplisert stil, og jeg husker jeg ble overrasket over hvordan disse bildene ga meg en veldig tydelig stemning. Det er noe lunt over bildene, samtidig urolig. Man ser gjennom øynene til kunstneren, private øyeblikk og iakktagelser. Jeg liker hans uglamorøse stil, bildene er ærlige. Flere av bildene hans har motiv fra bilen på motorveien om natten, og det er en relativt ny måte å se naturen på, trærne som blir truffet av lyset fra frontlyktene. Måten han har gjenskapt dette med et gammelt tradiasjonsrikt medium som maleri/tegning. Det liker jeg.

fredag 16. september 2011

Konfirmasjonsgave


Jeg hadde lyst til å gi kusinen min et portrett i konfirmasjonen hennes. Jeg har alltid elsket Mucha og fant ut at hun ville passet godt i en en sånn setting. Jeg brukte hele ettermiddagen, kvelden og natten, for så noen timer utpå dagen etter før bildet var ferdig. Dette er før og etter fargelegging med vannfarger. Jeg kan godt tenke meg å lage flere bilder i Art Noveau stilen, med jevne mellomrom. For å være ærlig var jeg ganske dritt lei av blomster og symmetri på slutten, og så det blir nok en liten stund til neste gang. Men det hadde sikkert vært en morsom idê til spesielle bestillingsportretter.

torsdag 15. september 2011

Masker i Amsterdam









Foto og stresslaget masker av laget av meg og Sigrid før Amsterdamtur. Så noen klumsete bilder i heisen og etpar på hotellrom og ute. Så til slutt en god dæsj redigering av meg.
Masker er gøy. Blir nok flere.

Snart er de analoge bildene fra turen fremkalt, det kan bli interessant å se om det var noe å fremkalle i det hele tatt. Jeg får aldri helt dreisen på å sette inn den filmen.

mandag 12. september 2011

Et forsøk på å komme i vinterstemning

Savner snøflak på tungespiss
Dyner over tung sort jord
Buktende skogers mørke omriss
frosne lepper og dype spor
Stivnet regn over numne kinn
nattens klare tåkepust
Klærne gråter når jeg kommer inn
luens elektriske hårbust

Gyllen stue i mørkeblått hav
Knitrende ildfluer danser i peisen
drømme glemte skatter i snøgrav
våkne av kjøttmeisen
hvitt glitter på frostrute
himmelens hvite tak
Vanngulv rundt fastlåst skute
fossende snøelvers dumpe brak

lukte fuktige nakne greiner
slikkende flamme rundt kubbekull
blåsende hytte i grankvist og einer
å gjemmes i myk ull
takrennens dryppende tenner
knivskarp luft og myk grunn
varmeprikking i kalde hender
natterøyk fra husets munn

netter som begynner allerede før kveld
dryssende snø som kiler i nakken
flakkende rødme over fjell
når stjernelykter når helt ned til bakken

kulden som sakte slipper taket
og gir verden livet tilbake
men savner å smake
vinterens omriss
snøflak på tungespiss