Dagene snegler seg bortover, samtidig som alt går alt for fort. Som vanlig. Og som vanlig skulle jeg lagt meg for lenge siden. jeg tror jeg bare ikke vil legge meg når jeg har lyst. Jeg vil bare når jeg må. har jeg lyst til noe i det hele tatt bør jeg være våken. Hm.

Blogg føles litt som å høre ekkoet sitt i det uendelige, det paranoide går liksom inn i seg selv, som å se et speilbilde i et speilbilde i et speilbilde.

Jeg bør antakelig ikke blogge.