Arthur Brown "fire"

Noe så utrolig festlig=D

Rastløs

Har en deadline til mandag jeg prøver å rekke. Albumcover.
Så da begynte min eremittilværelse, og jeg har ennå ikke gått ut døra siden sånn ca.. ok, det var da jeg kom hjem i.. forigårs. Det er ganske så langt fra rekord. Senere i kveld blir det en liten tur ut, så kommer jeg tilbake til det.
Det jeg trodde jeg skulle spare inn på av dagsdose sminkefjerner ved å gå uten sminke idag, tar jeg igjen ved å måtte fjerne all den jævla malinga fra trynet.




Jeg vil forresten tilbake til Amsterdam. Snart.

Forresten

Jeg laget et smykke her om dagen, som jeg bl.a har brukt på bildene lenger ned på sida her. Fikk et oppdrag om å lage en kopi til ei venninne, så da tenkte jeg at hvis det er flere som vil ha, så kan det fikses. Tenkte å ta 175 kr for et stk, så da er det bare å gi beskjed om det finnes sjeler der ute som leser bloggen og vil ha. :)

It's all been a georgeus mistake.

Janteloven

Jeg liker å lage ting, og jeg har alltid likt å kle meg ut. Jeg tenker mye på estetikk, i alt jeg ser studerer jeg hva som gjør noe vakkert, og prøver å gjenskape det i noe nytt. Siden jeg er meg og er ganske tilgjengelig for meg selv hele tiden, så har det resultert i ganske mange forskjellige hårsveiser, kleskombinasjoner, sminke, og igjen, forevigelsen av det; bilder av meg selv. Men så kjenner jeg det stikke litt, jeg vil gjerne vise frem, men vil jeg ikke fremstå som innbilsk? Selvhøytidelig, som kler meg ut som ditt og datt og setter meg selv i fokus. Jeg er mitt eget lerret, jeg har skapt noe oppå meg selv. Jeg prøver ikke late som jeg ER sånn, det er et produkt av en fantasi. En karakter. Likevel, janteloven. Jeg lurer på om jeg ikke skal drite i hele janteloven, men så får jeg høre det. Selv om det bare er tull, så stikker det litt. For jeg tror jeg er et offer for janteloven desverre. Føler meg skyldig i et eller annet. Hva da? Fordi jeg ikke er superstjerne kan jeg ikke ha sånne bilder av meg selv. Bare viktige personer skal ha sånne bilder, de får lov.

Men jeg synes ikke noen er viktigere enn noen andre. Jeg er hovedpersonen i mitt eget liv, som du er i ditt, men utover det så tror jeg ikke på at en person er av mer verdi en ett annet. Å ha mange bilder av seg selv kan føre til at folk tror du er selvopptatt, og på mange måter vil jeg jo si at jeg er jo det, men ikke noe spesielt mer enn andre vil jeg tro. Alle dyrker sine egne interesser. Jeg har alltid elsket å kle meg ut, og jeg bør ikke måtte unnskylde meg for det. Å ville vise andre mine interesser. Det er ikke MEG, men sminken håret og tingene rundt det, redigeringen jeg interesserer meg for. Ikke nødvendigvis en evig selvdyrkelse. Jeg tar gjerne bilder av deg og redigerer det. Men jeg kjenner meg best, og da blir det mye.. meg.

Kate Bush og Twin Peaks

Er to ting jeg har fått litt smådilla på akkurat nå. Jeg har nettopp sett ferdig første sesong av Twin Peaks. Det er sjelden jeg orker å sitte og se på noe på tv alene (film jeg setter på selv, tv, alt hvor man sitter passivt og ser uten å kunne fikle med noe annet samtidig) uten at jeg blir totalt rastløs og må sette på pause hundreogørten ganger fordi jeg "må" gjøre masse andre ting jeg kommer på mens jeg sitter der. En to og en halv times film tar meg sikkert i snitt 4 timer å se alene, minst. Det finnes noen få unntak, Twin Peaks er ett av dem. Jeg blir helt hypnotisert, og timene forsvinner fortere enn man rekker å si nepe. Jeg er så inne i det at Log Lady virker direkte sinnsfrisk, og alt gir mening, samtidig som at faktum at alt og alle er hel borti granskauen gjør det enda mer fantastisk. Det er en kombinasjon av virkemidler som overbevisende skuespillere, sinnsforvirrelse, symmetriske/estetisk komponerte scener, detaljer som tapet, interiør, klær, farge og lyssetting, og ikke minst, musikken. Samt alle de små trivielle innslagene som ikke har noe direkte med handlingen å gjøre. Jeg elsker distraksjoner. Tusen takk for Twin Peaks, det var deilig å sitte fullstendig apatisk i sofaen og kunne konsentrere seg om bare en, eneste ting i noen timer. Det blir nok lenge til neste gang jeg finner noe slikt (jeg har jo sesong 2 da, men etter det igjen)

Og så har vi Kate Bush, som jeg jevnlig siden jeg var 14 har hatt perioder med fascinasjon for. Jeg er ikke alltid i humør til henne. Noe mer eksentrisk kan du lete lenge etter, og det er en blanding av herregud så teit og fyfaen så genialt, som krangler i hodet mitt hver gang jeg ser henne. Hun er en periodeting, av og til er hun fantastisk og andre ganger er det helt feil. Nå er det fantastisk, men denne videoen er vel uansett tidspunkt et ganske interessant fenomen innen musikkvideo-verdenen (hurra jeg har skjønt hvordan man deler videoer på blogg)