Årsoppsummering

 Dette innlegget er en liten oppsummering av film jeg satt ekstra pris på i år- med småbarn, og nede for telling med barnehagebasiller uten å overdrive 1/3 av året- og generelt lavere kulturell kapital, har vi allikevel klart å svelge unna noen perler i år også. Ingenting er så deilig som kultur som kun krever åpne øyne, etpar timer og en rumpe å sitte på.

Cinemateket! Først og fremst, elsker jeg denne kinoen. Den har en tendens til å vise gamle og sære og veldig gode filmer, og til skarve 60 kr (hvis man er medlem, 90 kr hvis ikke, og man er da medlem!) kan man nyte i helt nye lokaler (hurra) gjerne med et glass vin (det er altså ikke bare for pensjonistene på Gimle, men også nerdene på 30-50 år)

I år stakk spesialvisningene av the wicker man, Lakki og heksene fra den forstenede skog av med seieren som årets kinohøydepunkt. Jeg simpelthen elsker initiativene for visning av kultklassikere og enkelte ganger de ekstra tiltakene for å dykke litt videre ned i materien med besøk av regissør og medvirkende skuespillere som snakker litt om filmen. rett og slett storkoselig og utrolig kult. Jeg slapper aldri så mye av som når jeg er tvungen til å sitte stille i en kinosal og nyte. 

The wicker man;(1973)

Takk til initiativet Forstyrret filmsalong- sjekk ut gruppen på Facebook! denne filmen hadde jeg en veldig lang oppvarming til med soundtracket som ble spilt i mange uker før jeg endelig så filmen i august. (Sjekk ut soundtracket på Spotify!) For en som liker folk- musikk og folk- horror og mørk humor var dette en gave jeg koste meg stort med, og som definitivt må sees igjen.

Lakki- gutten som kunne fly (1992)

Denne filmen er wam og vennerøds høyst budsjetterte film. Det er også en av deres aller beste. Det skulle være en ungdomsfilm, men den er muligens litt for mørk for det. Den er mer symbolistisk og drømmeaktig enn samtlige av de andre filmene de har laget-  samtidig som den har den rå og dramatiske kvaliteten filmene til wam og vennerød har en tendens til å ha. Det er mye fine bilder i denne filmen- og spesielt en scene hvor hovedpersonen klatrer opp på et tak- er spesielt vakker med en himmel- som viste seg å være håndmalt. (Fun fact altså, det var umulig å se i filmen) Ikke verst! Tusen takk til podkast taakeprat for intitiav til visning av filmen. (Også verdt å sjekke ut podkasten på generelt grunnlag- behagelig dypdykk i forskjellige kult-personligheter eller rare historiske fenomener)

Etter symbolikken i filmen med en svart ravn som gikk igjen, ble jeg inspirert til en liten pennetegning ;

Heksene fra den forstenede skog (1976)

Forstyrret filmsalong nok en gang- Denne filmen overrasket også positivt. Å se Oslo på 70- tallet med en gjengivelse av hvordan en heksekult sannsynlivis ville levd da- er rett og slett ubetalelig. Filmen undersøker mye interessant, og eneste negative er at den føltes alt for kort. Denne har aldri blitt utgitt på dvd, men blir sannsynlivis gitt ut for første gang med intiativ fra Norske filmklassikere, som er crowdfunding for å ta vare på den norske film-kulturarven.sjekk siden på Facebook, eller bidra.no- norske filmklassikere. Nydelig!

Så til tre filmer som jeg har sett i mitt behagelige hjem, eller på min nest- favorittkino-Vega kino. Jeg merker meg at liker å gå på kino, siden jeg har fått favoritter- og jeg går gjerne alene- uansett- disse tre overlevde min gullfiskteflonhukommelse- en ikke så liten bragd, det altså- og som noe som er verdt å anbefale videre. 

Beau is afraid (2023)

For en film! Denne ble jeg invitert med på av min venn Thor, som også anmelder og podkaster for filmmagasinet- anbefales;) 

Denne filmen begynner med et maratonskudd, og en koreografi av skrekk og mørk humorsekvens  i begynnelsen som virkelig er noe av det beste jeg har sett.  Videre er filmen en utforskning av alt som kan gå galt, som gjør det- og rett og slett ekstremt unik og bisarr.  

Pearl. (2022)

Denne filmen er i kategorien drama/horror, tenk deg galskap på linje med ondskapens hotell, i kvinneversjon. Hovedrollen spilles av Mia Goth, og for en rolle hun gjør! Fine farger og bilder også- pluss pluss. 

Interstellar (2014)

Dette er en av min samboer sine favoritter- som jeg har nektet å se i årevis, siden jeg ikke alltid elsker tanken på i-verdensrom-filmer. Men denne satte virkelig spikeren på hodet.  Hvis du ønsker å leve deg inn i den ekstreme ensomheten og fjernheten romfart kan by på, sånn på ordentlig- velkommen til denne filmen. Nå er kanskje ikke det en koselig følelse, men det er en følelse, voldsomt godt gjengitt- og det er absolutt interessant. Og så blir man så glad for at man ikke er romfarer og kanskje sitter i sin digge sofa på jorden. Hurra!